tirsdag 19. juli 2011

Å overta en baby

Jeg arbeider med å rendyrke den historiske profilen til Strømnes som er 1905. Ikke på bekostning av komfort og fleksibilitet, men i forhold til restaurering, inventar og hage. Dette for å gi "den gode gamle stemningen." 1905 er året husene på Strømnes ble bygd - side om side med de gamle husmannshusa.

Jeg har vært på jakt etter ett lintøyskap og satt en kveld og surfet på Finn. Plutselig så jeg det - skapet. Akkurat det jeg var ute etter. Det sto i Åsmarka mellom Lillehammer og Moelv. En liten dialog med eier Monica resulterte i en kjapp biltur på 100 mil påfølgende dag.

På Lillehammer bar det oppover og oppover og enda lenger oppover. Vel framme fikk jeg litt av et skue. I Åsmaraka hos Monica Olsby kan vi se utover Næra mot Mjøsa og laaangt videre.

Til høyre for bjørka ser man Bagn i Valdres (som ligger ca.75 km i luftlinje unna). Og helt til høyre i bildet kan du så vidt skimte Synnfjella i Jotunheimen. Den bakerste toppen som går hele veien er Biriåsen, Oppland (mot Gjøvik til venstre og mot Lillehammer til høyre) og den fremste er Ring/Brøttum/Lismarka, Hedemark. Mellom disse to renner Mjøsa.

Skapet på plass på kammerset på Strømnes

Skapet var akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Å overta slike møbler er nesten som å få ansvaret for en baby. De som gir det fra seg har ofte sterke relasjoner og gode minner til det de selger og er ikke helt sikker på om de gjør rett. Når det nå er Strømnes sin tur til å huse det er det viktig å ta vare på møblene på en måte som gjør at man blir overtagelsen verdig.

Selger Monica: "Som jeg sa til deg på tirsdag, det er veldig koselig å vite at det blir brukt "riktig". Det vet jeg bestefar hadde satt pris på. Også letter det litt på samvittigheten min når jeg gikk til det skrittet at jeg bestemte meg for å selge det;0)"

Da jeg ankom Åsmarka, var det bare jeg som hadde tro på det ble plass til skapet i bilen, men det gikk - selv uten å skyve fram setet, men fullt ble det. Turen hjem gikk prikkfritt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar