fredag 16. desember 2011

Gammeldags Juleforberedelse

En gang i oldtiden gikk jeg på husmorskolen. Det var en svært lærerrik skole og jeg klarte meg stort sett bra. Så kom vi til advent og det skulle parteres gris, lages sylte og rull og mye annet. Vi fikk hver vår kvarting av grisen som vi skulle partere. Da jeg var ferdig, så grisen mer massakrert enn partert ut. Eg skjønar kvifor "grisen står og hylar" når eg kjem i fjøsen. Grisebestanden er nok svært glad for at jeg utdannet meg til ingeniør.

MEN koselig er det med gammeldags juleforberedelse og da driveren av Vinjesjøen Kai Ann Kristin Jenssen fortalte at hun skulle stappe pølser og lage kjøttkaker, var jeg raskt frampå. Det ble en alle tiders trivelig  og lærerrik formiddag hvor vi laget mat at selvskutt elg og egen gris, fôra på de lekreste bakervarer donert av den lokale butikken. Gårsdagens varer riktignok, men det tror jeg ikke grisen merket. Og fliring - mye fliring.

Resultatet? Fikk toppkarakter av huset sønn da litt av godsakene ble servert som søndagsmiddag. Etterhvert kan også lærdommen gi utslag på menyen på Strømnes.

På vei over til "slakterbua" hvor produksjonen foregikk

Et alle tiders arbeidsrom.




Grisetarmene må blåses opp før man trer dem på kjøkkenmaskina.

En velfortjent kaffepause etter innsatsen. Her sammen med Brynhild som lærte Ann Kristin å stappe pølser.


mandag 12. desember 2011

Ferdiiiiig

Først var det sånn:

Nå er det slik:

Så var den andre siden:


som etterhvert ble slik men som ikke er helt ferdig enda.


Og til slutt ble det dette:

slik:

tirsdag 25. oktober 2011

Maling til jul

Noen rundvasker til jul. Vi maler. Bella (navnet på et av rommene i kjelleren) ble ferdig i fjor sommer og er i full drift som lingeri. På Bella bor også heite frk. Miele som har blitt riktig god venn med frk. Uddu. De samarbeider flere ganger i uken om rulling av sengetøy.

Nå står masstu for tur. Det er rommet hvor de før i tiden kokte klær, bakte flatbrød og kokte poteter til grisene. Nå skal det brukes som vaskeri og fungere som en utvidelse av lingeriet.

Her er utgangspunktet, så kommer bildene av resultatet etter hvert.



onsdag 12. oktober 2011

Når nabokjerringa lykkes

Varmer det når nabokjerringa lykkes eller er det litt ubehagelig?

Javisst varmer det. Og det er både moro og  trivelig.

Astrid på Gangstad Gårdsysteri har nok en gang fått et dryss av priser. Denne gangen i Stavanger, under Landsutstilling for gardsost. To gull og to sølv var premiene. Ysteriet fikk gullmedaljer for osten godt modnet Edel Blå og for Yoghurt naturell. I alt 33 ysteri deltok med 111 forskjellige oster.

Også Strømnes nyter godt av at folk gleder seg over det andre gjør. Ved flere anledninger har vi mottatt besøk, skriftlig materiale og muntlige historier knyttet til historien på Strømnes. Dette gjør at vi kan utvikle oss videre. Vi har i sommer blant annet hatt besøk fra Canada, fra etterkommere av Ane Bergittes halvbror og vi har fått hilsen fra etterkommere av av kjæresten og de to barna Hans Jacob Schärer forlot på Kvikne og som vi kanskje får lære mer om.

Og ikke minst bildet fra Ole Andreas søskenbarn. Han har et gammelt maleri av Strømnes, malt av sin onkel Odd Andreas som vokste opp på Strømnes. Ole Andreas fikk laget en flott reproduksjon av bildet som nå henger så staselig på veggen i dagligstua til glede for alle som kommer på besøk. Det gjør seg flott på veggen men gir også verdifulle opplysninger om hvordan det så ut på Strømnes før krigen. For tiden er jeg opptatt av å finne ut hvordan hagen så ut "i gamle dager".

Slike puslespillbrikker er verdifulle og jeg er særs takknemlig.

Gratulerer til Astrid og takk for nydelig ost. Og takk til alle som bidrar til å gjøre det spennende og hyggelig å drive dette gamle stedet.

tirsdag 4. oktober 2011

Fra gjesteboka

Vi tilbragte noen uforglemmelige dager i dette eventyret av et hus. Hver detalj er en opplevelse og man har nesten ikke lyst til å gå utenfor døra :)

Vi takker for oppholdet som nå er et herlig minne. Vi har storkost oss og ikke for å snakke om maten. Vi kommer tilbake.

J & R

- koselig :-)
Margarete

torsdag 1. september 2011

Garasjen er i sjokk

4. oktober:
og da har frøken Miele flyttet.



1. september:

I 17 år var garasjen i heimen en ordentlig garasje. Med biler i. Og sveiseapparat. Og masse forskjellig verktøy, skruer, olje og . . . så ble jeg sjefen over rommet.

Ut forsvant biler og verktøy til mekking av bil. Inn kom ved og møbler som trengte lagringsplass og verktøy til alskens hagearbeid, snekkering og maling. Midlertidig akseptabelt, tenkte garasjen. Helt til Bjørn flyttet inn. Bjørn - den kjekke karen med store muskler som utfører de tunge jobbene.

Garasjen var absolutt ikke fornøyd. 3-fasekontakten som i så mange år hadde supportert en gedigen luftkompressor, måtte nå hjelpe . . en eltemaskinen av merket Bjørn. For et nederlag. Enn å måtte skifte status fra høyvelbårent mannerom til grovkjøkken :-(



Og ikke nok med det. Forleden dag flyttet også frk. Miele inn. Ei kvit og heit lita frøken med evne for rullings. På garasjegulvet henger det nå nyrullede duker og sengetøy så rommet ser ut som et renseri. På den flotte, grove arbeidsbenken ligger det nå et hvitt laken for beskytte tekstilene. Æsj. Riktignok er hun bare der midlertidig men dette oppleves riktig ille.

Garasjen går med et intenst ønske om å få gjenerobret sin status og håper at klesrulla snart flyttes til Strømnes. Jeg er såre fornøyd med den nye rulla og håper å få flytta den til kjelleren på Strømnes i løpet av helga etter denne testperioden. Den gamle rulla som står på Strømnes får stå til pynt. Jeg har innsett at jeg ikke klarer å håndtere den uten flere hender - og jeg er jo ingen blekksprut.

søndag 21. august 2011

Møte i Trondhjem med Inderøens utsendte representant

Ane Bergitte var godt fornøyd med sin visitt til Trondhjem, men at hun skulle få denne tilbakemeldingen i etterkant, fant hun overraskende og ikke minst veldig hyggelig.

Til Strømnes dannede og dydige representant

Herved oversendes for den interesse det måtte ha, noen photografier som viser Deres særdeles charmante representant utøve Public-Relations-virksomhet på en av Trondhjems befolkede gater under årets Olavsfestdager.

Undertegnede hadde fornøyelsen av å få en riktig hyggelig og dannet passiar hvor der tillike blev gitt nyttige og informative opplysninger om Strømnes og stedets charmante og spesielle atmosphaere.

Mine medreisende og jei hadde under en av vores tidligere visitteringer til Deres geografiske område, fornøyelsen av å ta "Den Gyldne Omvei". Det har vi aldri angret på. Sjelden skuet våre øyne smukkere natur hvor trøndersk entrepeneurskap og gjestfrihet har fått blomstre.

Neste gang vi besøker våre venner i det trondhjemske, skal vi sannelig ta en ny reise til Deres idylliske kulturlandskap og gjøre vårt ytterste for å avlegge også Deres lovpriste og nostalgiske etablissement et besøk. Ikke minst vil den ettersigende skjønne hage og Deres culinariske kjøkken friste.
Og kanskje vil skjebnen da velsigne oss med en anledning til å møtes på nytt for en kultivert conversation?

Med hilsen og takk fra
Tore Johan Brevik



tirsdag 16. august 2011

O - Du vakre landsdel

Da batteriet på pc'n var tomt og mobildekninga forsvant, ble det ikke mer rapportering fra det høye nord, men en opplevelse ble det - bigtime.

Vi fortsatte fra Sandnessjøen fredag morgen og kjørte videre nordover. Været var vekslende mens humøret var upåklagelig positivt og stabilt.

Vi kjørte gjennom det vakreste landskap - mil etter mil.


Vi passerer polarsirkelen.


Været var vekslende og vi nærmer oss her Bodø hvor skyer og fjell lager et trollsk syn for oss.






Moskenes - et særs idyllisk sted


Kaia på Skjoldvær - for helgens anledning friluftsrestaurant


Fremme i Svolvær, fikk vi privat båtskyss til Skjoldvær. Den nye kaia på Skjoldvær var fullført - visst nok en halv time før første gjest ankom. Klokka var 1 på natten. Vi satte opp telt og monterte oss inn. Klokka kvart over 3 kunne vi ta oss et velfortjent glass vin. Vi var visstnok de siste som ankom av de 120 gjestene.

ps. det anbefales ikke å sette opp et telt du aldri har sett før, midt på natta uten annet lys enn augustnatta i nord. Ikea-metoden ble benyttet: skru og fest alt du skjønner hva er. Se deretter om du ikke skjønner hva restene skal brukes til. Utrolig hva som skjer. Metoden var vellykket.

torsdag 11. august 2011

Unterwegs

Turen har starta - eller avslutta - for i dag.

Vi har passert Brønnøysund, Tjøtta (så ikke Hårek) og Alstadhaug (så ikke Petter Dass heller).

Nå sitter vi med hver vår PC på et motell på Sandnessjøen og oppdaterer oss selv og andre.

Flott tur. Fin natur. Turistene har dratt hjem. God plass på ferjene. Vi gleder oss til å fortsette i morgen.

Snart ved ferjeleie på Holm (første ferje - til Brønnøysund)

Margrethe i ivrig billedtaging på ferje 2 - til Andalsvåg

Handelsstedet Forvik på Vevelstad.


mandag 8. august 2011

Det nærmer seg Minutt for minutt

Med noen gjester får man en spesiell kontakt. Og det skjer spesielle ting. Til helga skjer det en slik hendelse. Jeg er invitert i bryllup på ei øy utenfor Svolvær av en spesiell gjest fra Strømnes og synes det er utrolig trivelig å bli invitert. "De kjenner nu vel heeelt sikkert til hvor Skjoldvær er" ville Ane Bergitte ha sagt. Av bildene ser jeg at Skjoldvær er både dramatisk og flott.



Vi kjører Kystriksveien nordover på torsdag og gleder oss til en fantastisk vegstrekning fra Steinkjer om Brønnøysund og Nesna til Bodø. Derfra går det ferje til sydspissen av Lofoten og videre opp til Svolvær hvor vi blir hentet i båt.

Det gledes utrolig. 100 trøndere og nordlendinger i festlig lag på ei øy i 3 dager med et flott brudepar i sentrum. Kainn d bli likar?

Bagasjerommet vil fylles med godsaker fra Inderøy. Det har brura besørget :-) Flatbrødet hennes Gerd Skogseth  fra Gulburet, skjenning fra Røra Bakeri og ost fra Gangstad Gårdsysteri og meg fra Strømnes. Jo, Den Gyldne Omvei er godt representert. Ane Bergitte får holde seg hjemme og passe huset sammen med Ann Kristin Jenssen fra Vinjesjøen kai og fritid. Strømnes er i de beste hender under mitt fravær.



Vi anbefaler alle som tenker seg Kystriksvegen å ta en skikkelig stopp på Inderøy før turen går videre nordover eller motsatt. Vi rekker ikke innom Himmelblå og Ylvingen denne gang, selv om det står ikke på lysten. Neste tur derimot . . .

Vi har bestilt sol og høye temperaturer dag som natt og regner med å legge ut de vakreste bilder under turen. Om ikke hvert minutt, så ihvertfall av og til:



Tirsdag 9. aug.: En kommende "spisesal" under oppføring av mange staute arbeidskarer. Her blir det snekkert ny kai. Sjekk utsikten!!

mandag 1. august 2011

At svæve rundt i Trånnjæms gader

Ane Bergitte rapporterer om en svært vellykket bytur under Trøndersk Matfestival. Hun meddeler at responsen var svært positiv der hun svævede rundt i sakte fart i Trånnjæms gader.



Hennes fagre positur er nå avfotografert i album fra Thailand til Minnesota i tillegg til i mange norske hjem. Kjolen og bekledningen forøvrig tiltrakk seg den ønskede oppmerksomhet og oppsummeringen viser utdeling av mange brosjyrer, mottak av haugvis med komplimenter og ett frieri. La meg referere ett av komplimentene: "Åh mamma, sjå på den fine dama - kainn vi itj ta a me oss heim".



Hun gratulerer også Inderøy med prisen for beste stand på Trøndersk Matfestival.
http://www.oimat.no/tm-nyheter/298-smaken-av-inderoy-vant-beste-stand.html

onsdag 27. juli 2011

Kummerlig resultat

Veien fra jord til bord på Strømnes er kort og det skal den være. Rabarbrasuppe med frukt fra hagen, så også plommene i paien og eplene i råsafta. Jordbæra er fra Westerhus, ei mil unna og bringebæra er fra Heimstad på Sandvollan. Så var det gulerøttene. . .

Planen var å fikse kjøkkenhagen. Kjøkkenhagen er en liten åkerlapp foran våningshuset. Vel, ikke såå liten heller, 4 x 30 meter. Jeg så for meg å få orden på den i år.

Med freidig mot sådde jeg tidlig i vår masse gulerotfrø i små plastpotter. Jeg synes det tok lang tid før noe skjedde, men plutselig ble det fart i sakene. Små gulerotstrå stakk en dag opp av jorda. På åkeren skjedde det heller ingenting en lang periode men heller ikke etterpå. Åkeren har ligget så lenge brakk at det var påkrevd "rydding av nyland" før jeg kunne plante ut noe. Gulerøttene ble derfor stående i drivhuset.

Det er kummerlig å være mange gulerøtter i små plastpotter og jeg innså til slutt at det ikke kom til å bli noen flott åker i år heller og gulerøttene ble derfor høstet.



Resultatet ble ei lita skål med babygulerøtter som vi kunne kose oss med som snacks en ettermiddagstund. Og de var gode. :-) Trua på åkeren er like stor - bare neste år.



tirsdag 19. juli 2011

Å overta en baby

Jeg arbeider med å rendyrke den historiske profilen til Strømnes som er 1905. Ikke på bekostning av komfort og fleksibilitet, men i forhold til restaurering, inventar og hage. Dette for å gi "den gode gamle stemningen." 1905 er året husene på Strømnes ble bygd - side om side med de gamle husmannshusa.

Jeg har vært på jakt etter ett lintøyskap og satt en kveld og surfet på Finn. Plutselig så jeg det - skapet. Akkurat det jeg var ute etter. Det sto i Åsmarka mellom Lillehammer og Moelv. En liten dialog med eier Monica resulterte i en kjapp biltur på 100 mil påfølgende dag.

På Lillehammer bar det oppover og oppover og enda lenger oppover. Vel framme fikk jeg litt av et skue. I Åsmaraka hos Monica Olsby kan vi se utover Næra mot Mjøsa og laaangt videre.

Til høyre for bjørka ser man Bagn i Valdres (som ligger ca.75 km i luftlinje unna). Og helt til høyre i bildet kan du så vidt skimte Synnfjella i Jotunheimen. Den bakerste toppen som går hele veien er Biriåsen, Oppland (mot Gjøvik til venstre og mot Lillehammer til høyre) og den fremste er Ring/Brøttum/Lismarka, Hedemark. Mellom disse to renner Mjøsa.

Skapet på plass på kammerset på Strømnes

Skapet var akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Å overta slike møbler er nesten som å få ansvaret for en baby. De som gir det fra seg har ofte sterke relasjoner og gode minner til det de selger og er ikke helt sikker på om de gjør rett. Når det nå er Strømnes sin tur til å huse det er det viktig å ta vare på møblene på en måte som gjør at man blir overtagelsen verdig.

Selger Monica: "Som jeg sa til deg på tirsdag, det er veldig koselig å vite at det blir brukt "riktig". Det vet jeg bestefar hadde satt pris på. Også letter det litt på samvittigheten min når jeg gikk til det skrittet at jeg bestemte meg for å selge det;0)"

Da jeg ankom Åsmarka, var det bare jeg som hadde tro på det ble plass til skapet i bilen, men det gikk - selv uten å skyve fram setet, men fullt ble det. Turen hjem gikk prikkfritt.


onsdag 6. juli 2011

Matauken er i gang



Å hente den første modne tomaten i drivhuset, kan vel knappest kalles matauk selv om den var veldig god :-)

Det som nå har startet er innhøsting fra den trønderske frukt- og bærhagen. Først ute er rabarbra. Det er ingen stor åker, men det blir det det blir og det ble 12 liter i år.
Rabarbraen lages til suppe med en blanding av jordbær. Sammen med en karamellpannacotta i sentrum av tallerken, får den bra terningkast selv av det strengeste testpanelet - nemlig neste generasjon.

Rabarbrasuppe
1 l vann
1,5 dl sukker
3 stjerneanis
1 kanelstang
1 liter frosset rabarbra
1 toppet ss maisennamel
3 dl jordbær

Vann, sukker og krydder kokes til sukkeret har smeltet

Ha  rabarbra. Kok opp og la det småkoke i 10 min.

Maisennamel blandet med vann
Has i suppa og gis et oppkok.

Ha i  jordbær. Mer eller mindre most.




Karamellpannacotta
1,5 dl sukker karamelliseres

3 dl fløte
2 dl yoghurt naturell
100 gr philadelphia
2 ts vaniljesukker
- has i og småkokes til karamellen har blandet seg med resten

3 plater gelatin bløtlegges kaldt vann i 5 min. Ha gelatinen i blandingen og rør til den smeltes. Avkljøles til den er lunken.

Pisk 2 dl fløte og bland den inn.

Fylles på glass og settes kaldt i min 3 timer.

Suppa serveres lunken med ei stor skje pannacotta i. Pyntes med jordbær og basilikum.


Vel bekomme

søndag 3. juli 2011

Snart kan det smakes

Veien fra jord til bord er kort på Strømnes. Det meste hentes fra lokale bønder innenfor en mils omkrets, men litt har vi også selv. Om noen få dager er de første tomatene modne. De har godgjort seg i drivhuset siden slutten av april.

Myttji lys og myttji varme gjør dem KJEMPEGODE :-) så gode at de blir som snacks å regne.


Også villjordbærene har begynt å bekle seg den røde kåpa. Gode, søte bær og ikke så verst på størrelse heller.



Bon appétit

søndag 19. juni 2011

Den elektriske grevlingen

Det bosatte seg en grevling i uthuset for noen år siden. Jeg var særs misfornøyd med samboerskapet og gjorde ymse forsøk på å avslutte det. Hva som gjorde susen, vet jeg ikke, men den forsvant. Kanskje var det, det stadige bråket av plentraktoren som forstyrret.

Så - forleden dag, da jeg gikk ned i hagen hjemme, var det gravd et dypt hull like ved grunnmuren. En halv meter i diameter og omlag en meter dypt. Tankene gikk straks tilbake til grevlingen. Jeg fylte nokså ampert igjen hullet.

Et par uker senere skjer det samme. Denne gangen i mitt nyplantede blomsterbed. Et større hull og enda dypere. Jeg fyller atter igjen hullet. Kontakter Vellaget og ber dem organisere utsetting av felle. Deretter informeres alle og enhver via Facebook og ymse muntlige fora. Frustrasjonen er stor. Det er også frykten for å møte utysket.

Etter noen dager ringer telefonen. Det er elektrikeren. Han leter (som avtalt) etter hovedkabelen inn til huset og lurer på hvorfor jeg fyller igjen hullene han graver opp.

:-)

onsdag 15. juni 2011

Lingeriet

Hva som blir "neste" oppussingsprosjekt på Strømnes er aldri godt å si. Det går litt etter "det ene tar det andre-prinsippet". Eller - er det egentlig en plan i det hele?

I fjor ble det snekkarstu. I år ble det et rom kjelleren. Nytt lingeri. Lingeri er det rommet hvor lintøyet behandles. Bretting, stryking, tørking, sying og lagerrom. Det har blitt mange timer og morsomme stunder med oppussing.

Alle rom på Strømnes skal ha sitt navn. Dette skal hete Bella, fordi . . .  ting blir pene her.





mandag 13. juni 2011

Ane Bergitte på åpningen av InderøyFest

Så stasa hu opp sæ - a Ane Bergitte - og dro på åpning av InderøyFest. Nå er det jo ikke slik at hun lever lenger. Hun døde jo av tuberkulose i 1897 bare 37 år gammel, så hun var rimelig spent på om noen ville se henne. Det ble intet problem. Hun vistes like godt som alle andre - om ikke bedre.

På rådhuset ble hun ønsket velkommen av rådmann og ordfører som begge nesten mistet munn og mæle, men Ane Bergitte er fredfull, så det ble bare smil og hyggelig velkomst.

Påfølgende dag gjorde ordføreren en gjenvisitt på Strømnes, men da måtte han nøye seg med å hilse på Ane Bergittes oldebarn Margarete. Der spilte også Laat en liten konsert som en del av en hel turne over hele bygda. Visitten ble foretatt sammen med festivalleder Per Kvistad Uddu som også er et av Ane Bergittes oldebarn.